Jeg og mine søsken hadde en Flipperjolle som vi seilte en god del med om somrene. En liten tomannsjolle som er veldig artig å seile. Båttypen er nok en brukbart stor regatta-klasse i Sverige, men vi seilte bare småturer i nærområdet.
Min yngre bror begynnte å utvikle et virkelig sterkt interesse for seiling, og han var den av oss som tenkte mest på rigging, trimming av seil og andre ting som er knyttet til effektiv seiling. Når han gikk på ungdomsskolen hadde han utplassering på Fabolaverftet, som er den svenske produsenten av Flipperjollen. Der fikk han et diamantstag som takk for arbeidet han hadde gjort. Dermed var riggen sterk nok til trapets. Etter det ble seilinga mer sportspreget.
For meg hadde jollen en stor betydning for seilglede, mestringsfølelse og kontakt med elementene i skjærgårdsnaturen. En tur jeg husker som spesielt betydningsfull for å få meg å skjønne vidden av gleden man kan få gjennom seiling var en tur hjem fra Ängsholmen en lun sommerkveld. Min yngre bror og jeg fikk slør og halv vind hele veien hjem. Vinden var av en slik styrke at vi begge kunne sitte behagelig på ripa mens båten fosset frem halvt i planing.
Etterhvert begynte jeg å drømme om lange turer med campingutstyr i denne typen farkoster. Det ble også forsiktig prøvd ut, med telt, soveposer, stormkjøkken og proviant pakket i sorte søppelsekker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar